historikkVest-Finnmark jeger- og fiskerforening ( VJFF ) ble stiftet 14.mai 1924. Bakgrunnen for dette var å få forpakningen av Repparfjordelva. Forløperen til VJFF var Hammerfest jeger- og fiskerforening, som ble stiftet i 1925 og var i virksomhet frem til 1919. Det var den første foreningen i sitt slag i Finnmark. Formålet for denne foreningen var å få forpakningen av Repparfjordelva, og da denne gikk til private, gikk som sagt foreningen inn i 1919. VJFF søkte om forpakningen fra 1926 og frem til 1930. Da var elva forpaktet av en privat person, konsul Charles Robertson. Foreningen fikk avslag. En av begrunnelsene som en inspektør for ferskvannsfiskeriene A. Landmark ga for å gå i mot foreningens søknad var bl.a. dette:
Som alle vet består majoriteten av den Vestfinnmarske befolkningen av lapper og kvæner, et folkeslag som har liten respekt for norsk lov og rett, og de medlemmer av den omdannede forening i Hammerfest, består sannsynligvis så godt som av det folkeferd som ovenfor nevnt.

På mange måter er kampen om forpakningen av Repparfjordelva, også en del av historien om demokratiseringen av sportsfisket i Norge.

Den neste runden i forpakningsstriden kom i 1931, da fylket averterer statens fiskerett i Repparfjordelva til leie. VJFF sender en søknad direkte til departementet 14.mars 1931. Foreningen begrunnet sitt anbud med bl.a. at en elv aldri kan utplyndres ved stangfiske, men av andre årsaker, og med at 10 år bortforpaktning til en enkeltmann, er Repparfjordelva fremdeles fisketom, og fortsatt vil bli dette, om forholdet skal fortsette. Fangsten de årene var på ca. 20-80 kg. pr. sesong. Men også denne gang vender departementet tommelen ned for søknaden fra VJFF. Fylkesmannen i Finnmark tar imidlertid dette avslaget opp med departementet. Både fiskeriinspektøren for ferskvannfiskeriene, og en byråsjef mente foreningen måtte vente til neste gang elva ble ledig for forpakning. Dette gikk ikke fylkesmannen med på, og i februar 1931 fikk VJFF et brev fra jordsalgskommisjonen i Finnmark, hvor foreningen ble bedt om å sende inn en ny søknad. Den nye søknaden var en kopi av den første, men med et tillegg hvor man vedla opptegnelse av foreningen medlemmer, som på dette tidspunkt var 93 "gode samfunnsborgere" Alle medlemmer var utstyrt yrkestitler for å understreke at ikke alle her oppe var "lapper og kvæner, et folkeslag som har lite respekt for norsk lov og rett".


Og endelig den 17.april 1931 ble den årelange forpaktningskampen signert med seier for VJFF.

I foreningens 75-årige historie har kultiveringen av Repparfjordelva en sentral plass. Ved siden av at bedre vakthold satte en stopper for uvettig rovfiske i elva, er det kultiveringsarbeidet som er den fremste årsak til at dette utviklet seg fra det som en fiskeriinspektør, Magnus Berg, kalte for et verdiløst vassdrag som lakselv på trettitallet, og til en av de 10-15 fremste lakseelver i landet. Det første klekkeriet til foreningen ble bygget over en bekk ved Storvannet i Hammerfest i 1932. Der var det plass til ca. 140.000 rogn. Men på tjuetallet ble det klekket i en privat kjeller i Hammerfest.

I 1973 søkte Porsa kraftlag om konsesjon for utbygging av Skaidivassdraget. Det ville berøre Doggivannene, Skaidivann, Lektovann og Gukkesgurre. Repparfjordvassdraget var da 10 års vernet. Doggivann og Gukkesgurre hørte da med til dette vassdraget. Det ble startet en underskriftskampanje, der 1800 personer skrev under. Reindriftsnæringen og VJFF gikk sammen mot dette. Det ble heldigvis avslag på denne utbyggingen etter en heftig kamp. Reindriften var nok den tyngste skålen på vektstangen da dette ble avgjort. Hvis utbyggingen hadde blitt gjennomført, hva har så vært igjen av Repparfjordvassdraget, som lakselv i dag?!

Joomla templates by a4joomla